Når en fottur planlegges, er det fristende å legge vekten på hvor langt man kan komme, mens turen hjem igjen lett blir en ettertanke. Likevel er nettopp dette punktet ofte det som avgjør om turen ender behagelig eller stressende, særlig når dagslyset begynner å avta og veien tilbake plutselig føles lengre enn den gjorde på vei ut.
En enkel tommelfingerregel er å regne med at hjemturen tar omtrent like lang tid som turen ut, eller litt lengre dersom kroppen allerede er sliten. Ved å legge inn denne marginen fra start blir det lettere å bestemme et fornuftig vendepunkt, i stedet for å oppdage for sent at solen står lavere enn forventet.
Sett et tidspunkt før turen starter
Det kan være til god hjelp å bestemme et bestemt klokkeslett for når turen senest bør snu, uansett hvor langt følget har kommet på det tidspunktet. Et fast tidspunkt er lettere å forholde seg til underveis enn en vag følelse av at det «snart» er på tide å snu, som lett skyves lenger og lenger utover.
Vær og terreng spiller også inn på hvor raskt lyset forsvinner, siden skog og daler ofte blir mørke tidligere enn åpne områder. På slike strekninger lønner det seg å legge inn litt ekstra margin, slik at følget ikke havner i halvmørke på en sti som er vanskelig å følge uten godt lys.
Det er også en god vane å fortelle noen hjemme omtrent når man regner med å være tilbake, uansett hvor kort turen virker. Denne enkle rutinen koster ingenting, men gir en ekstra trygghet dersom noe uforutsett skulle forsinke returen underveis. Om ingen er hjemme akkurat da, holder det også med en kort melding sendt rett før avreise. På den måten vet noen alltid omtrent hvor man befinner seg, selv om turen tar en annen retning enn planlagt.
Ved å tenke gjennom vendepunktet før turen i det hele tatt starter, blir resten av vandringen roligere å nyte. Man slipper å bruke energi på å regne ut avstander underveis, og hele følget kan glede seg over turen ut, med god tid til å komme trygt hjem mens det fortsatt er lyst.
